Å hutte-meg-tu

Ja, da slo kulda inn over Oslo. Abby og Argon har hatt et par fine skogturer og kost seg. Når Argon løper i skogen kan en ikke se at det er noe galt med benet hans. Mens når han da ligger i bilen på vei hjem og vi kommer hjem så klarer han nesten ikke gå på det. Var hos veterinæren i går og jeg var veldig spent da det sitter i selve benstrukturen og er så merkelige symptomer. Da veterinæren så på det så merket jeg fort på han at det var noe. Og det kom frem at han var litt redd for at Argon kunne ha benkreft. Med litt klump i halsen tok vi rødtgen og fant helsigvis ut at det "bare" var forkalkninger. Føler det var som i går jeg fikk med tabletter for forkalkningene til Robin og her var vi igjen og det hadde egentlig gått 10år. Tiden flyr og er jo så trist at dissa bikkjene ikke lever lenger enn 10-12år. Men samtidig så hadde jeg aldri valgt bort å ikke hatt hund:)
Så jeg fikk med røndtgenbildene slik at jeg tenker jeg skal ta meg en tur til Are Thoresen med de og se om han kan behandle det + da hypersensitiviteten som han fra før av har behandlet.
Ellers har jo Argon det stråelende og er jo som en liten valp, ikke noe gretten og kan løpe og herje flere timer i skauen om han får lov. Så det viktige fremover blir jo å holde vedlike mosjonen og evt kutte ut aktiviteter som jeg ser han blir stiv av. Eks agilityen jeg hadde planlagt å trene etter jobb lørdag og søndag går nok ut.