Går oftest på nettet gjennom Iphone og der får jeg ikke skrevet her så da blir det til at jeg ikke gjør det.
Men det betyr ikke at vi ikke gjør noenting for det:) Agilityen har vært lagt på hylla et par månder nå da Rally Lydighet har vært i fokus. Vi har trent inn alle (nesten alle) øvelsene til både klasse 1 og klasse 2 fordi vi dro på dobbelt stevne helgen for 2 uker siden.
Det var første gang både for meg og Abby å gå Rally lydighet. Og vi hadde trent greit på alle øvelsene, men ikke en eneste gang på en hel bane da vi ikke har de skiltene. Så Abby var vant med å få belønning etter kanskje 3-4 øvelser. Og nå skulle vi gå baner på 17-18 øvelser:) Så jeg var virkelig spent på om Abby klarte å holde trøkket oppe hele veien.
Målet jeg hadde klarte vi mer enn nok. Vi hadde det gøy og i løpet av flere runder så synes jeg Abby kviknet mer og mer og jeg ble sikrere på at det jeg gjorde var riktig:)
Det endte med direkte opprykk til klasse 2. Og ikke bare det men det ble 198 av 200 mulige poeng!! Whoohoo! Og poengtrekket er også en filleting. Det er fordi Abby var på vei til å snuse på et av skiltene i starten. Skulle bare mangle når hun nesten ikke har trent med et skilt:)
Så stillte vi i klasse 2, disket en gang fordi hun hang litt etter på en "holdt,90grader venstre, holdt", jeg flyttet bena litt før henne klarte å gjøre det. Fille feil:). Og neste disket vi også da Abby skulle fra holdt foran meg og inn på plass og ned i holdt og da smallt hun ned i en dekk. Hehe, jeg måtte jo bare le fordi hun har aldri gjort det før men tenkte tilbake og vil tro det er fordi vi nettopp hadde gjort øvelsen "dekk under marsj", og siste runden som gikk veldig bra så da disket jeg oss med vilje fordi hun dabbet litt av også kom seg bra igjen og da avsluttet jeg mens leken var god:)
Ellers har det blitt noen sykkelturer da jeg og Fredrik har kjøpt oss nye terrengsykkler. Abby synes det er gøy. Men den turen vi dro av gårde på i Østmarka sist som ble nesten 2.5 mil lang den synes Abby var litt vel å ta i:)
Men hun er utrolig flink i passeringer selv om vi sykkler. Hadde henne løs hele veien og selv om det på skogsveien kom barnevogner, andre bikkjer, hester, sykklister, joggere osv så fulgte hun oss bra og hilste ikke på noen hun ikke fikk "værsågod" til. Det ble jeg imponert over:) Flinke jenta.
Argon har sluppet unna sykkelturer, men han har det blitt mye løpe løs i skogen og på fjellet. Han storkoser seg og er gammel og fornøyd:) Hører så og si ingenting om dagen. Følte han ble litt mindre interresert i å trene så testet ut med en fløyte jeg hadde som jeg fant ut han hørte. Den bruker jeg da som en klikker slik at jeg kan belønne han på avstand. Og jammen meg kviknet han ikke til igjen når han fant ut at det var bare at han ikke hørte alt lenger, ikke det at alle rundt bare hadde sluttet å snakke til han:) Jeg har også blitt enda mer bevisst på hvordan og når jeg belønner med å ta og klappe på han. Og bruker kroppsspråket mitt enda mer bevisst i belønningssitueasjoner. Det er jo ikke klokt ut der jeg hopper, klapper og setter meg ned på knærne osv for å "erte/leke" med han:) Menmen, det funker.
