lørdag 31. januar 2009

Frisk igjen...

Nå sitter det bare litt igjen i form at tett nese, ellers er jeg bra. Vi var på 3.lydighetskveld på onsdag og til at vi ikke hadde trent noe som helst på over 1 uke så må jeg si det gikk veldig bra. Jeg kom forberedt og hadde laget gode lever godbiter og Abby virket mere på nett denne kvelden. Hun var mere fokusert på meg og ikke like dempet. Jeg hadde bestemt meg på forhånd for å ta veldig korte økter og det gjorde jeg selv om hun var så mye bedre enn sist. Så når vi skulle ta fellesdekk så belønnet jeg først av alle selv om jeg så at hun kunne ligget mye lenger. Men var redd for at hun kunne røket hvis noen andre sa "værsågod" før meg og hunden sidenav hadde reist seg osv... Så førnøyd med valget mitt. Hadde med Argon også, så i pausen gikk vi ut en liten tur alle 3 og tullet og lekte litt i snøen.

På torsdag var jeg hos akupunktøren og kiropraktoren med Argon igjen og de sa det jeg også hadde sett siste uken. Han var mye bedre. Han har siste uken så og si ikke vist tegn til stivhet eller halting og de kjente at begge bakbena nå var nesten helt like. Han var heller ikke noe varmere der. Veldig bra. Han hadde også kun en liten låsning øverst i ryggen ved skuldrene og ellers fine og bevegelige ledd.

I dag tok jeg og Abby å gikk fra lambertseter og ned langt østensjø vannet. Var lenge siden vi hadde gått der + at jeg måtte få trent litt og måtte da oppsøke steder det var folk, barn og hunder. Og bedre sted finner en nesten ikke:) Fikk mange gode passeringsøkter der Abby enten fikk beskjed om å gå "hos meg" forbi, eller "sette seg" og holde kontakt mens de passerte. Hun røk ikke på en eneste en selv om en hund nesten var borti nesa på henne. Mot slutten så saknet hun farten og gikk opp på plass siden av meg bare hun så noen kom imot:)
Tror spøkelsesalderen også er litt på vei over da hun ikke virker like skvetten lenger. Siste syntes hun det var ekkelt å gå over brua som går over e6, mens nå var hun samme "gamle" igjen og bare trasket over. Lyskryss pipingen er heller ikke skummel lenger og hun har generellt bedre avreagering hvis hun skvetter av noe. Sånn som hun tråkket på en juiceboks ved en bil og skled på den så hun slo rumpa inn mot bilen og skvatt litt av hele hendelsen. Så ser bak og gikk bare videre. Mens hvis det hadde skjedd for en uke siden så hadde hun dempet seg mye mer og sett seg flere ganger rundt og lusket videre. Men fortsatt ingen løpetid å se:)
Merket også det var lenge siden vi hadde vært ved østensjø vannet for når vi kom ned dit så var det stappet med ender på begge sider av vannet og oppå den lille brua vi skulle over. Abby syntes det var litt vel mange ender og hadde ikke helt kontroll på hvor de hoppet, fløy og løp så hun la seg likegjerne ned midt oppå brua. Tenkte ført at det var jaktinstinktet som slo inn, men så fort at det var de ikke. Hun søkte rett og slett dekning for flygende ender samtidig som hun da hadde bra syn uteover vannet til å ligge å følge litt med på de som var i vannet:)

fredag 23. januar 2009

De med hund er mindre syke?

Ganske sikker på at den forskningen stemmer, men når infulensaen herjer og en jobber i barnehage. Da hjelper det visstnok ikke enn hvor mange hunder en har:) Kan ikke huske sist jeg har vært så dårlig. Begynte med feber på morningen på jobb på tirsdag, dro hjem å la meg og våknet og følte meg en del bedre. Det var 2.kurskveld på lydighetskurset og jeg tenke så at bikkja må jo bli sliten på en eller annen måte så da kan jeg like gjerne dra dit også bare se ann hvor lenge jeg orker å være der. Abby var mye mindre opptatt av alle andre denne kvelden, men merket at hun var en del mere dempet også. Men årsaken til det konkluderte jeg egentlig fort med at var meg som ikke akuratt var den mest sprudlende å trene med:) Samlet litt krefter rett før pause og tullet litt med henne sånn så det var det hun skulle huske før hun la seg i bilen før pause og merket at med en gang jeg anstrengte meg og kviknet litt til så var hun ikke noe dempet lenger. Vi startet med et moment på fellesdekk da de skulle bare takle å ligge sidenav hverandre. Der ble hun også litt dempet og virket ikke som hun helt skjønte hva hun skulle. Plukket det litt fra hverandre i hodet mitt etterpå og fant ut at det nok var flere ting som spilte inn. Godbitskåla stod bak henne isteden for foran som jeg pleier, en hund på hver side av henne + en observatør som holdt i båndet hennes bak henne så hun jobbet nok fælt med seg selv for å ikke hilse på hverken hundene eller mennesket. I tillegg var jeg lite motiverende og ettersom vi la hunden ned i dekk forskjellig og valgte å belønne forkjellig så kom det "værsågod" fra både den ene og den andre. Så ser at dette var vanskelig for henne.
Den kvelden var nok ikke den mest givende for hverken henne eller meg, men jeg lærte da en del både om hvordan jeg skal trene henne nå fremover og at når jeg er syk så blir jeg hjemme:) For når jeg kom hjem hadde jeg 39 i feber og har nå i 3dager ligget rett ut med 40 i feber og ikke orket å se på tv engang. Jeg er litt sånn at jeg liker ikke å ta for mye paracet da det er en grunn til at kroppen setter opp temperaturen for å ta knekken på en del bakterier. Men for å i det heletatt klare/orke å spise så har jeg måttet ta paracet.
Nå er jeg litt bedre, men har sendt bikkjene til mine foreldre så jeg ikke blir fristet til å finne på noe som helst tull:)
Fredrik hadde bikkjevakta når jeg kom hjem fra kurset. Bikkjene får ikke lov til å ligge i sofaen eller senga, men de får lov noenganger til å ligge med overkroppen over bena våres når vi sitter i sofaen. Bakparten av bikkja er da på gulvet og vet ikke helt om det er for bikkja sin del eller for at vi selv kan si til oss selv at bikkja ikke er i sofaen men:) Hvertfall, jeg duppet av og da jeg våknet så var det to veldig gode venner som lå i sofaen sammen:)
Fredrik visste ikke helt om han likte at jeg fikk dokumentert dette med at han hadde sagt ja til at hun kunne ligge i sofaen sammen med han da han egentlig er veldig imot sånt og jeg kunne bruke det imot han,hehe.











torsdag 15. januar 2009

Dårlig hårdag på alle mann

Begynte med nytt fòr for 4uker siden på Abby. Hadde ca 1uke med overgang fra gammelt til nytt fòr og etter det bare mer eller mindre rant pelsen av henne. Og for ei som i utgangspunktet ikke eier så mye pels så er det hvertfall ikke noe særlig pels igjen på frøkna nå:) Trodde det ville være i en overgangsfase men nå når det har gått over 3uker og den opptimale effekten av fòret skulle vært nå, synes jeg det har vært litt for heftig for lenge med tanke på at det ikke kom nesten et hår fra henne før dette begynte og er nå litt tidlig for røyteperiode + at dette er ikke helt vanlig golden røyting. Synes hun klør og styrer mer enn vanlig også og pelsen er litt matt. Så da blir det rett og slett tilbake til det gamle fòret enn så lenge da jeg er litt hysterisk på det å veksle for mye på fòr selv om hun på en måte ikke kan sammenlignes med Argon. Argon har fått tykkere dekken og ser ut som han blir bedre av den samtidig som han går gjevnlig til behandling nå. Kom nettopp hjem fra full ”eu-kontroll” på Argon. Det har blitt akupunktur, kiropraktikk og Bio Light i dag og han er helt utslitt stakkar:) Fredrik har fått klipt seg og jeg har kjøpt meg hårkurs for det helt elektriske hået mitt. Så da var pelsstellet over for alle forhåpentligvis:) Første lydighetskveld var jeg spent på Abby da hun siste uka- to har vært helt pubertetstroll. Møtte opp med ikke de aller største forventningene og mye ro-trening i tankene. Det var et bra utgangspunkt for hun var høyt og lavt og alt annet var mer spennende enn meg. Det var heldigvis ikke så ille at jeg måtte bak bilen å trene, men hun var ganske uinteressert i meg en god stund. I tillegg hjalp det ikke mye at språk og passeringsgruppa hadde første kurskveld heller og de bråker ganske bra første tiden da de skal sjekke hvor ekle og bråkete hundene deres egentlig kan bli:) Det ble korte økter og leverpostei på tube. Og sånn for å toppa heila driten så har vi meldt oss på jaktkurs hos Trude og Vegar i april:)

Måtte bare legge ved et bilde jeg tok når de lekte og herja. Det ser jo helt tullete ut. Ser ut som Abby er livredd og Argon er den store stygge ulven:) Fikk desverre ikke noe bra bilde av Abby sin nye lek der hun går med hodet under Argon og rett og slett tar et lite brannmanns-løft på han:) Mye rart han må finne seg i fra henne.



mandag 5. januar 2009

Nyderlige kalde dager...

I går, søndag og siste dag i miniferien slo vi til med å pakke sekken med stormkjøkken, flaske med pannekakerøre, kakao og full pakke og dro av gårde. Jeg, Fredrik og Abby. Vi kjørte ut til Enebakk og sørmarka og ruslet innover. Selv om parkeringsplassen var temmelig full når vi kom i 1 tiden så møtte vi ikke på en levende sjel før vi hadde gått ca 3km på skogsstien. Det var deilig blå himmel, sol og -15grader. Hard snø/skare så det var godt å gå innover også. Så campet vi på en topp i sola og laget pannekaker:) Jeg og Abby surra litt rundt for å holde varmen mens Fredrik stekte. Så samlet vi oss alle tre på Abby sitt liggeunderlag for å spise. Underlaget hennes er vel 60x90 cm så vi holdt varmen da hvertfall med alle tre oppå der:) Vi ble mette mens vi så en fantastisk solnedgang som gjorde hele skogen orange-rød. Så når sola gikk ned ble det fort kaldt! Vi pakket fort sammen og gikk av gårde uten følelse i hverken tær eller fingre. Etter 2-3km så kom følelsen tilbake og det var ikke langt igjen til parkeringsplassen. Dette er vel første ordentlige turen til Abby da vi gikk vel rundt 6-7km. Men samtidig hadde hun ingen andre hunder hun løp og herjet med som hun pleier ofte og bare ruslet og lekte i sitt og vårt tempo + en god pause midt i.












torsdag 1. januar 2009

Nyttårsaften

Ja, da var det overstått. Og det gikk strålende. Argon er som sagt ikke redd raketter og Abby bryr seg vel enda mindre hvis det går ann å forklare det sånn:)
De koste seg og plaget vettet av Henrich som er allergisk mot hunder. Det er utrolig fasinerende hvordan de skal smiske seg innpå da den eneste som ikke vil ha noe med de å gjøre av en gjeng på 7 stykker da alle de andre elsker hunder:)
Vi gikk ut en tur når klokken var halv 1 da det aller verste var over, men det fremdeles smalt ganske bra rundt omkring. Argon og Abby bare ruslet rundt og koste seg ute som om det ikke skulle være noen smell. Jeg skvatt skikkerlig av et smell, men bikkjene var mere opptatt av å "krangle" om en pinne:)